Smishing, en kombinasjon av ordene «SMS» og «phishing», er en type cyberangrep som bruker tekstmeldinger for å lure enkeltpersoner. Smishing angripere lurer sine mål til å dele sensitive data, som legitimasjon eller finansiell informasjon, eller til å klikke på ondsinnede lenker. Disse handlingene blir deretter utnyttet av angriperen for å få uautorisert tilgang til nettverk, injisere skadelig programvare eller løsepengeprogramvare eller andre typer ondsinnede aktiviteter.
Smishing er en type phishing. I de fleste tilfeller phishing-angrep skje via e-post. Smishing utnytter imidlertid den populære bruken av mobiltelefoner og deres meldingsapplikasjoner og utfører phishing gjennom mobilmeldinger. Tekstmeldinger har også vanligvis en høy åpningsrate, noe som også kommer smishing angripere til gode. Til slutt oppfatter brukere feilaktig mobiltelefonene sine som sikre, noe som gjør dem mindre mistenksomme overfor tekstmeldinger som ber dem om å utføre ulike handlinger, noe som øker sjansen for et vellykket angrep.
Hvordan fungerer smishing-angrep?
Smishing-angrep utnytter tilliten og sårbarhetene til enkeltpersoner for å lure dem gjennom mobiltelefonene sine. Slik fungerer smishing-angrep:
- Første kontakt – Angriperen setter i gang angrepet. Dette gjøres ved å sende en tekstmelding til målets mobile enhet. Meldingen ser ofte ut til å komme fra en pålitelig kilde, for eksempel en anerkjent organisasjon eller en kjent kontakt.
- Villedende innhold – Smishing-meldingen inneholder uredelig innhold designet for å fange mottakerens oppmerksomhet og få svar. Dette kan inkludere hastevarsler, sikkerhetsvarsler, dyptfølte forespørsler, tilbud om freebies, rabatter, lotterigevinster og mer.
- Haster og manipulasjon – Angriperen skaper en følelse av at det haster eller utnytter målets følelser for å be om umiddelbar handling. De kan hevde at unnlatelse av å handle raskt vil resultere i negative konsekvenser. For eksempel ved kontosuspensjon, juridiske problemer, økonomisk tap eller helserisiko.
- Forespørsel om sensitiv informasjon eller handling – Smishing-meldingen vil be mottakeren om å oppgi sensitiv informasjon. For eksempel passord, kredittkortdetaljer eller personnummer. Eller det kan instruere målet til å klikke på en ondsinnet lenke eller laste ned et skadelig vedlegg.
- Utnyttelse og svindel – I tilfelle mottakeren utfører den forespurte handlingen, får angriperen tilgang til sensitiv informasjon eller installerer skadelig programvare på offerets enhet. Dette kan føre til identitetstyveri, økonomisk svindel, uautorisert tilgang, eller ytterligere utnyttelse av offerets kontakter.
Eksempler på smishing-angrep
Smishing-svindel kan utføres under forskjellige falske forutsetninger. Disse inkluderer:
- Premie eller lotteri svindel – Meldinger som hevder at målet har vunnet en premie eller et lotteri og at det kreves personlig informasjon eller betalinger for å kreve gevinsten.
- Falske sikkerhetsvarsler – Meldinger som hevder mistenkelige aktiviteter ble tatt på mottakerens konto, og oppfordret dem til å iverksette tiltak umiddelbart ved å klikke på en lenke eller oppgi påloggingsinformasjon. Disse kan inkludere økonomiske kontoer, applikasjonskontoer og mer.
- MFA-koder – Meldinger som krever at målet deler sin MFA-verifiseringskode og deretter logger på som bruker.
- BESTILLINGSINFORMASJON – Meldinger som inneholder falsk informasjon om bestillinger, for eksempel konformasjoner, hevder at bestillingen er kansellert, og mer. Når mottakeren klikker på lenken, leder den dem til et falskt nettsted som stjeler påloggingsinformasjon.
Hvordan identifisere og beskytte deg selv mot smishing-angrep
Årvåkenhet og bevissthet er nøkkelen til å beskytte deg selv mot angrep. Her er noen øvelser for å trene:
1. Hold deg informert og tren deg selv
Hold deg oppdatert om de nyeste smishing-teknikkene og vanlige taktikkene brukt av angripere. Gjør deg kjent med røde flagg, for eksempel hasteforespørsler, uønskede meldinger eller meldinger fra ukjente numre.
2. Bekreft avsenderen
Vær forsiktig med tekstmeldinger mottatt fra ukjente eller ukjente numre eller enkeltpersoner. Selv om ikke alle ukjente avsendere er tegn på smishing, er det en god praksis å utvise forsiktighet og bekrefte avsenderens identitet uavhengig. Kontakt organisasjonen direkte via deres offisielle nettside eller et bekreftet telefonnummer for å bekrefte legitimiteten til meldingen.
3. Se etter stavefeil og grammatiske feil
Smishing-meldinger inneholder ofte stavefeil, grammatiske feil eller vanskelige formuleringer. Betrodde organisasjoner, som banker, har vanligvis kommunikasjonsstandarder. Mistenkelig språk i en tekstmelding kan være et rødt flagg.
4. Vær forsiktig med hastende og uønskede meldinger
Vær skeptisk til meldinger som krever umiddelbare svar eller truer med negative konsekvenser for manglende overholdelse. De fleste legitime organisasjoner ber ikke om informasjon på denne måten.
5. Vær forsiktig med hyperkoblinger og forespørsler om personlig informasjon
Unngå å klikke på lenker i tekstmeldinger, spesielt hvis de virker mistenkelige eller fører til ukjente nettsteder. Vær i tillegg skeptisk til meldinger som ber om passord, personnummer, kredittkortdetaljer eller annen personlig informasjon.
6. Installer sikkerhetsprogramvare
Installer sikkerhetsprogramvare på mobilenheten din for å oppdage og blokkere forsøk på smuss. Disse programmene kan identifisere og advare deg om potensielt skadelige meldinger eller koblinger.
Unngå phishing-angrep med LayerX
LayerX er en nettlesersikkerhetsløsning, levert som en utvidelse, som er spesialbygd for å beskytte applikasjoner, data og enheter fra alle nettbårne trusler og risikoer. LayerX gir detaljert synlighet i ansattes nettaktivitet og SaaS-bruk, på tvers av sanksjonerte og ikke-sanksjonerte apper. Alt samtidig som du sikrer en fantastisk brukeropplevelse og uten å forstyrre brukerens daglige arbeidsflyt.
For å blokkere og forhindre phishing overvåker LayerX nettleserøkter på applikasjonslaget og gir innsyn i nettlesingshendelser. Dette muliggjør øktanalyse og håndhevelse av beskyttende handlinger som nøytraliserer de ondsinnede sidene ved nettsider. Ondsinnet nettstedaktivitet blokkeres før den samhandler med nettleseren. I tillegg skanner LayerX oppførselen til sider som ble åpnet via e-post og muliggjør blokkering av ondsinnede aktiviteter som phishing.