URL -filtrering er sikkerhetsprosessen for å blokkere eller tillate tilgang til spesifikke nettsteder basert på nettadressene deres. Hovedmålet er å hindre brukere i å få tilgang til innhold som anses som upassende, skadelig eller ikke relatert til oppgavene deres. Denne mye populære Internett-brukspolitikken implementeres ofte i ulike miljøer, fra arbeidsplasser til utdanningsinstitusjoner og til og med hjem.

Fordeler med URL-filtrering

Med URL-filtrering kan organisasjoner forhindre eksponering for ondsinnede nettsteder som kan installere skadelig programvare eller phish for sensitiv informasjon. Dette forbedrer deres cybersikkerhetsforsvar betydelig.

Men URL-filtrering har flere fordeler for organisasjoner. URL-filtrering kan sikre at ansatte ikke får tilgang til nettsteder som distraherer dem fra arbeidet, noe som øker produktiviteten. I tillegg er det for visse bransjer lovkrav for å hindre tilgang til bestemte typer innhold; URL-filtrering bidrar til å overholde slike forskrifter og sikre samsvar.

Hensyn til URL-filtrering

Når du bruker retningslinjer for URL-filtrering, er det viktig å innse at URL-filtrering kan omgås med VPN-er, proxy-nettsteder eller andre metoder, som kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. I tillegg har mange nettsteder ofte dynamisk innhold, noe som gjør kategorisering mer utfordrende.

Derfor er det viktig å velge en avansert URL-filtreringsløsning som kan omgå disse metodene. For eksempel, en sikker nettleserutvidelse for bedrifter opererer på kanten, utover VPN/proxy. Derfor kan den håndheve URL-filtrering på en måte som er agnostisk for nettverket.

Hvordan fungerer URL-filtrering?

URL-filtrering fungerer gjennom en systematisk prosess som involverer flere nøkkeltrinn. Her er en oversikt over grunnleggende og avanserte URL-filtreringsteknikker:

1. Opprette en URL-database

Først blir URL-er kartlagt og organisert i kategorier i en database. Disse kategoriene kan omfatte kjente ondsinnede nettsteder, voksent innhold, sosiale medier, gambling, nyheter, underholdning og mer. Databasen bør oppdateres jevnlig for å inkludere nye nettsider og omklassifisere eksisterende etter behov.

2. Definere retningslinjer

Filtreringspolicyer er definert av administratorer basert på organisasjonsbehov og juridiske og samsvarskrav. Disse retningslinjene filtrerer nettadresser ved å bestemme hvilke kategorier av nettsteder som skal blokkeres eller tillates.

  • Retningslinjer kan ofte tilpasses for ulike brukergrupper i en organisasjon, noe som gir mulighet for mer detaljert kontroll. For eksempel kan de tillate visse lag å få tilgang til sosiale medier for markedsføringsformål.
  • Administratorer kan også opprette egendefinerte lister for alltid å tillate (hviteliste) eller alltid blokkere (svarteliste) spesifikke URL-er, uavhengig av kategori.

3. Analyse av nettforespørsel

Retningslinjene begynner å fungere. Når en bruker forsøker å få tilgang til et nettsted, avskjærer URL-filtreringssystemet forespørselen. Dette gjøres ofte på nettverksnivå, gjennom en brannmur eller direkte på brukerens enhet. Den forespurte URL-en sammenlignes med databasen for å bestemme kategorien.

4. Handling utført

  • Allow – Hvis nettadressens kategori tillates av policyen, tillater systemet nettforespørselen, og brukeren kan få tilgang til nettstedet.
  • Blokker – Hvis nettadressen faller inn i en blokkert kategori, avvises forespørselen. Brukeren kan se en blokkeringsside som forklarer hvorfor nettstedet er utilgjengelig.

5. Logging og rapportering

Alle nettforespørsler og handlinger utført av URL-filtreringssystemet logges. Dette inkluderer detaljer om brukeren, den forespurte nettadressen og om den ble blokkert eller tillatt. Administratorer kan se gjennom disse loggene for å forstå nettbruksmønstre, håndheve retningslinjer og justere innstillinger etter behov.

Typer URL-filtrering

URL-filtrering kan implementeres i ulike former:

Databasebasert filtrering

Bruker en konstant oppdatert database med URL-er kategorisert etter innholdstype. Systemet sjekker hver brukers nettforespørsel mot denne databasen for å tillate eller blokkere tilgang.

  • Pros: Generelt rask og effektiv; kan dekke et bredt spekter av nettsteder.
  • Ulemper: Kan ikke være effektiv mot nye eller ukjente nettsteder som ennå ikke er kategorisert.

Dynamisk innholdsanalyse

Analyserer innholdet på en nettside i sanntid for å finne ut om den skal blokkeres eller tillates. Dette kan inkludere skanning av tekst, bilder og andre medier på siden.

  • Pros: Kan blokkere tidligere ukjente nettsteder og er effektiv mot dynamisk innhold.
  • Ulemper: Mer ressurskrevende og kan introdusere latens i nettsurfing.

Søkeordfiltrering

Blokkerer eller tillater nettsteder basert på spesifikke ord eller setninger som finnes i URL-en eller nettsideinnholdet.

  • Pros: Enkel å implementere og kan tilpasses for å blokkere veldig spesifikt innhold.
  • Ulemper: Kan føre til overblokkering (blokkering av nettsteder som ikke burde være det) eller underblokkering (ikke blokkering av nettsteder som burde være det).

Omdømmebasert filtrering

Baserer seg på en omdømmepoengsum for hvert nettsted, som bestemmes basert på faktorer som alder på domenet, historisk innhold og rapporterte hendelser.

  • Pros: Kan effektivt blokkere tilgang til ondsinnede eller phishing-nettsteder.
  • Ulemper: Legitime nettsteder som har blitt kompromittert midlertidig kan bli blokkert.

AI og maskinlæringsbasert filtrering

Bruker AI- og ML-algoritmer for å forutsi og kategorisere nettinnhold dynamisk.

  • Pros: Kan raskt tilpasse seg nye trusler og håndtere tvetydig innhold mer effektivt.
  • Ulemper: Krever betydelige beregningsressurser og kontinuerlig opplæring av AI-modellene.

Manuell listebehandling

Administratorer oppretter manuelt lister over tillatte (hvitelister) og blokkerte (svartelister) URL-er.

  • Pros: Gir direkte kontroll over nøyaktig hvilke nettsteder som er blokkert eller tillatt.
  • Ulemper: Tidkrevende å vedlikeholde og ikke praktisk for større nettverk eller bred dekning.

Hybride tilnærminger

Kombinere flere typer filtrering for å dra nytte av styrken til hver. Et system kan for eksempel bruke både databasebasert filtrering og dynamisk innholdsanalyse.

  • Pros: Kan tilby mer omfattende beskyttelse og fleksibilitet.
  • Ulemper: Kan være mer komplisert å administrere og konfigurere.

Hvordan URL-filtrering hjelper til med å blokkere phishing-angrep

URL-filtrering er et kraftig verktøy for å beskytte seg mot phishing angrep og ondsinnede nettsteder. Dette er hvordan:

  • Blokkering kjent Phishing Nettsteder – URL-filtreringssystemer har vanligvis tilgang til kontinuerlig oppdaterte databaser som inneholder kjente phishing-nettsteder. Når en bruker prøver å få tilgang til en URL, sjekker systemet den mot denne databasen. Hvis URL-en er på listen, blokkerer systemet tilgang før noen skade kan gjøres, og forhindrer effektivt at brukeren blir eksponert for phishing-innholdet.
  • Dynamisk analyse av nye nettsider – Dynamisk innholdsanalyse kan skanne innholdet på en nettside i sanntid for tegn på nettfisking, for eksempel mistenkelige former, villedende domenenavn eller innhold som etterligner legitime virksomheter. Dette er spesielt viktig når du arbeider med nye eller tidligere ukjente phishing-nettsteder (nulldagstrusler), som ennå ikke er i en database med kjente ondsinnede URL-er.
  • Omdømme- og atferdsbasert filtrering – Noen URL-filtre bruker omdømmescoringssystemer som vurderer påliteligheten til nettsteder basert på ulike faktorer. Disse inkluderer alderen på domenet, historisk innhold og tidligere brukerrapporter. Oppførselen til nettsteder analyseres og sammenlignes med typiske mønstre for phishing-nettsteder. Mistenkelige nettsteder er blokkert.
  • Nøkkelord og heuristisk analyse – Phishing-nettsteder inneholder ofte bestemte nøkkelord eller fraser (som en feilstavet versjon av et kjent selskap). URL-filtre kan blokkere tilgang basert på disse indikatorene.
  • Integrasjon med andre sikkerhetstiltak – URL-filtrering er ofte en del av en lagdelt sikkerhetstilnærming, og fungerer sammen med anti-malware og inntrengningsforebyggende systemer for mer omfattende beskyttelse. Noen URL-filtre gir pedagogiske advarsler som ikke bare blokkerer tilgang til potensielle phishing-nettsteder, men også informerer brukeren om faren, og dermed forsterke god cybersikkerhetspraksis.

Konklusjon og neste trinn

URL-filtrering er en kraftig tilnærming for å blokkere ondsinnede nettsteder som kan introdusere phishing og annen skadelig programvare. Dette reduserer risikoen for at sensitive data blir eksfiltrert, brudd på systemene og brudd på compliance-regelverket, noe som kan ha alvorlige økonomiske og omdømmemessige konsekvenser.

LayerX er den ledende nettleserutvidelsen for bedrifter som tilbyr URL-filtreringsfunksjoner. LayerX sin URL-filtrering er basert på adresser, vertsnavn, kategorier og risiko. LayerX skiller seg ut blant andre URL-filtreringsløsninger, siden det opererer på kanten. LayerX er på nettleseren og utover VPN/proxy. Som et resultat kan LayerX håndheve URL-filtrering uavhengig av nettverk. Dessuten er LayerX klar over bruken av VPN-er/proxyer, og vil kunne varsle om slike forsøk på å omgå sikkerhetsløsningene.

Kom i gang i dag.